De fleste av oss i 40-årene går gjennom livet med en pose av skam som aldri var vår i utgangspunktet. Skam over å være «for mye» Skam over ikke å være god nok Skam over intimitet Skam over begjær Skam over å trenge Skam over å føle Skam over å ville ha mer Skam vi absorberte før vi i det hele tatt hadde språket til å stille spørsmål ved det. Skam lærte vi i stillhet, i subtile reaksjoner, i det som ble holdt tilbake, i det som aldri ble sagt. Og vi bygde livene våre rundt det. Vi krymper. Vi opptrer. Vi overgir. Vi kobler fra. Vi blir hardere. Vi gjemmer oss. Vi overpresterer. Vi jobber hardt. Vi gjør folk til lags. Ikke fordi vi er utilstrekkelige, men fordi vi tilpasset oss. Og når vi opererer ut fra skam, skader vi oss ikke bare... Vi sårer også andre....